Proteus

mars 30th, 2010

Det er “in” å ikke ha noen tro for de “fine”. Men det er få av dem som egentlig forstår hvorfor!

av Eddie39   Lagret under: Uncategorized          

Jeg har hatt gleden av å ha snakket med flere hundre direktører og “sjefer” innen britisk industri, da jeg arbeidet i London og Manchester.

Jeg hadde egentlig en “behagelig” jobb, selv om den medførte at jeg måtte reise mye, overnatte mye, og snakke mye til grupper eller utvalgte fagarbeidere. De øverste sjefene snakket jeg med først i hyggelige omgivelser, så i ENDA hyggeligere omgivelser etter at mine oppdrag var ferdige.

Jeg traff sikkert nesten representanter for de fleste trossamfunn som var på “øyene”, og i alle varianter av “kolører”, fra hvite, til mulatter, caribiske, fargede, indere, parkistanere, jøder, protestanter og katolikker.

Da jeg var fra Norge, åpen og snakkesalig, og representerte verdens ledende selskap innen sitt felt, fikk jeg et unikt innblikk i hvordan det britiske “rike” egentlig fungerte, på godt og vondt. Det merkeligste jeg lærte at denne SÅ inspirerende tiden, var ikke at vi mennesker er forskjellige, men at vi faktisk er mye mer LIK hverandre enn vi selv vil innrømme. Dette på tross av tro, religioner, levesett, tradisjoner, skolegang, eller utdannelse.

De bodde alle i ETT land, og måtte gjøre det best mulig i sin jobb og utdannelse for å “klatre” så høyt de kunne innen det britiske “establishment”.

Store deler av britisk middelklasse og øvre sikt, selv de som er “født” til det, lever to, ofte helt adskildte, verdener. Den de viste på jobben og i “selskapslivet”, og den de egentlig ville leve når de var kommer “langt nok” innen sin karriere. Dette hadde og med tro eller religion og levesett å gjøre.

Jeg traff konservative menn og kvinner som “var det”, fordi ledelsen var det og de ville stille i samme “leage” når det ble snakk om forfremmelser. Eller Labour om det var ledelsens “ønske”. Til og med de liberale var representert her.

Og der det var “in” å være “nøytral” eller ikke vise/ha tro, aksepterte de det og for å “holde alle dører åpen”. Egentlig et U.S.A. i konsentrert form, som det jo egentlig ER og.

Når jeg hygget meg med disse mennesker, ble det etter en god middag med noen drinker før/under og etter og kunne snakke “uhemmet” til en nordmann som bare var på “besøk” der, var det forbløffende hvor ærlige de ble. Såpass ærlige at det brøt med mange av de fundamenter som jeg trodde fra før var endel av det “britiske lynne”.

Nå forstår jeg Storbritannia mye bedre, og forstår og at de aller fleste mennesker der, og sikkert og i Norge, egentlig har et usedvanlig stort ønske om å tro på noe “høyere” om det er Gud eller en annen “skikkelse” er av mindre betydning.

Nå har en “forsker” i Norge, funnet ut at om du tjener over 900.000 kroner så tror du MINDRE enn de som “bare” tjener 300-700.000 kroner. Dette skal visst være på grunn av at de er mer “utdannet” og derfor ser på tro som noe som bare de “andre” trenger å gjøre, fordi DE har jo penger nok til å gi blaffen i å tro på annet enn det som er “in”. Og det er jo ikke IN å tro på noe som ikke liksom kan “bevises”.

Dette selv om de aller fleste “store” spørsmål som forskere og synsere har studert seg grønne på i flere hunder år, FREMDELES IKKE KAN BESVARES UT FRA VITENSKAPELIGE “TESER”.

Men det er liksom lettere å følge med strømmen, så kan de heller når de er eldre og kan ta det litt mer med ro, mer tenke over hvordan alt det som vi har lært gjennom et helt liv, faktisk nesten er like “urealistiske” som fakta, som den som tror på “engler” eller en “høyere makt” ?

Og hva er det DA igjen av å ha levd et liv basert på jobb, penger og karriere, og holde alle sine “følelser” og spørsmål om “noe mer” gjemt i underbevissheten?

Jeg fikk et “praktisk” eksempel på en “høyere makt” allerede som 5 åring i min hjemby. Jeg var ute i et område utenfor byen som var et stort friluftssted med masse stier veier, restaurant, badeplass(vann) og spennende opplevelser for en nyfiken lite gutt. Mens jeg satt der, en søndag, og så på noen “rumpetroll” i vannkanten, så jeg plutselig en sommerfugl komme “flyvende” mot meg. Den hadde fantastiske farger og så så fullkommen ut i sin form, men jeg fikk jo senere høre at den, og alle de andre sommerfugler i sine fantastiske fargekombinasjoner, kun levde en kort tid.

Da jeg senere fikk høre at de alle ville dø litt senere, begynte jeg å gråte og spurte hvorfor noe som var SÅ vakkert, bare fikk være her et øyeblikk. Så fikk jeg et godt svar fra en mann jeg snakket med senere samme sommer. Han var en venn av en nabo av meg og var gartner i byen. Han tok meg opp i “parken” en ettermiddag og forklarte meg HANS “forklaring”:

” Gud gir oss mennesker mange tegn på at han finnes, ett av dem er å skape alle universets farger i en “puppe” som senere blir en sommerfugl for alle som vil se den. Men INGEN sommerfugl har like farger, så ALLE er faktisk enestående og lever bare en kort tid for å vise at “Han” ikke har noen preferanse om hva farge vi mennesker har, fordi “Han ” mener at ALLE har like stor verdi uansett. Om vi mennesker tenker mer på sommerfuglen og den symbol den hvert år gir oss, eller BØR gi oss, kunne vi forstå mer av den verden vi lever i. Derfor er sommerfuglen en av mange “bevis” vi mennesker får hvert år på vår verdens fantastiske mangfold. Husk på dette når du blir stor, gutten min”

Jeg fikk faktisk denne opplevelsen BEVIST da jeg arbeidet i Storbritannia mange år senere. Og det var min første “møte” med en flott sommerfugl da jeg var en liten gutt, som da viste sitt “mangfold”.

Så min “tro” er faktisk fundamentet i mitt liv, og det startet da jeg var 5 år. Jeg KAN bli “omvendt” til å skifte mening, om “vitenskapen” kan KLONE en sommerfugl slik at jeg jeg forstår at alt har sin “opprinnelse”. Men regner ikke med at det vil skje. Noen andre som er enige med meg?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ingen kommentarer

Ingen kommentarer så langt.

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.Tilbakesporings-URL

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00