Proteus

november 30th, 2009

Lærdom kan læres på to måter: Den riktige, som gjør at din hjerne absorberer den for alltid, og den andre!

av Eddie39   Lagret under: Uncategorized          

Jeg hadde en lærer/lektor på høyere skole som vi kalte “Ga-Ga-Johnsen”. Han var eksentrisk, gikk alltid med klær som synes å være “slengt” på han uten nevneverdig mening, og et lynende intellekt. Den kombinasjonen gjorde han til en glimrende formidler, fordi han aldri brukte tradisjonelle metoder i å få oss, “den gemene hop”, til å absorbere lærdom. Det var hans ord, jeg visste ikke da engang hva ordet EGENTLIG betydde, men han fikk meg og oss andre med i sin “søken” etter svar på intrikate problemer eller emner.

Grunnen til hans “tilnavn”, var fordi han elsket å gjenta seg selv i ord og setninger, ofte med de samme ord med da med “trykk” på enkelte ord eller delsetning den andre, eller sogar tredje, gangen.

Samtidig var jeg, som jeg hadde vært i mange år, lidenskapelig kinogåer og så alle filmer jeg hadde råd til og som var av interesse for meg. Det var på kino jeg lærte meg engelsk, da selvfølgelig med amerikansk vri.

Vi hadde “Ga-Ga-Johnsen” i fysikk, kemi og religion, av og til og i matte. Han kunne komme inn i skoletimen og åpne med;”Hallo,hallo, elever” og så.”Hallo,hallo MINE elever”, og fortsette; “Idag skal vi se på ……… og litt ……..”. Klassen var fremdeles litt urolig, så han fortsatte med kraftigere stemme:” IDAG skal vi UTBRODERE tesen mellom ……. og den så ENDA viktigere ……… DET skal bli spennende det”

Han hadde oss i sitt grep, fordi vi visste at det han skulle lære oss, egentlig VAR ganske spennende, selv om vi nok hadde sett på det annerledes om en konservativ pedant hadde “messet” samme leksen.

Når vi i tillegg visste at vi kunne spørre han om nesten hva som helst, og han ville gi et svar. Selv om svaret kanskje var så godt formulert at vi måtte lete i bøkene for å helt forstå det, ble vi allikevel fascinert av hans måte å tilføre oss lærdom. Det var da jeg lærte hva ordet DIKSJON betydde, og kunne brukes til av mennesker som ikke bare har ordene i sin makt, men og bruker hjernen og følelser når de sier dem.

Mange år senere traff jeg han igjen. Han var fremdeles lærer, men hadde bare delstilling, fordi han nå tjente gode penger på på foredrag og seminarer til ansatte i private og offentlige selskaper og etater. 4 ganger i året dro han til sitt hus på Lanzarote, for å totalt slappe av, som han sa. Men han hadde selvfølgelig både pc,n og satelittfjernsyn der, i tilfelle han fikk behov for å oppdatere egne kunnskaper litt.

På tross av all den lærdom han gav meg, var det en annen historie han skulle, for evig, bli “berømt” for. En gang i en religionstime, skulle vi snakke om “Jesus på korset”-historien. og han startet med å gjenta seg selv og presisere ordene “for opp til himmelen” eller hans død på korset. Han så utover klassen og kom med sin dobbelversjon: “Og Jesus stod opp og FOR opp til himmelen. HØRER dere, vantro disipler, han for OPP til himmelen. Er dere MED ?. Jeg sier: ER DERE MED” !! Alle nikket eller sa ja da, vi er med.

Så sa klassens mest brystfagre pike/kvinne, som ikke helt hadde intellektets nådegaver:” Jeg trodde han dro alene jeg, hadde han noen med seg da?” Hele klassen startet og le, litt av hun som spurte, men mest for det hadde “vekket oss opp” for historiens egentlige innhold: Jesu korsfestelse, død og oppstandelse.

Hver gang jeg hører om dette senere, eller når påsken nærmer seg, “ser” jeg oss alle “fly opp” med HAN som alle nå vet navnet på. Selv om historien i seg selv er klassisk religionsundervisning, er det visse ting som absorberes best i minnet når det kommer under spesielle omstendigheter. Dette var en av dem.

Søndag så jeg litt på “Varg Veum” på tv2. Jeg ser ikke mye på norsk krim, fordi skuespillerne ofte er for “teatralske”. Unntaket var “Fox Grønland”. Med teatralske mener jeg at diksjonen de bruker, ikke passer på film eller tv-serier, men i mer i et teater så alle kan høre hva skuespilleren sier. Denne, etter min mening “dødssynd”, gjør at skuespilleren snakker som en “robot” og legger trykk på feil ord, eller “lirer” ord frem uten hensyn til helheten i det de sier. Da blir alt “kunstig” og uansett hva andre skuespillere gjør, vil denne gjøre at alt blir mislykket.

Dette opplevde jeg på 3 minutter søndag med “Varg Veum”, så slo jeg av og til en annen kanal. Det er lenge siden jeg gikk på skolen, men “Ga-ga-Johnsen” glemmer jeg aldri, heller ikke mesteparten av det han lærte meg. Finnes det slike mennesker idag og i skolen? Håper det, fordi da kan lærdommen ikke bare bli absorbert, men og sitte i minnet for alltid, som en påminnelse om den kanskje aller viktigste setningen:

“DET VIKTIGSTE ER IKKE HVA DU SIER, MEN MÅTEN DU FORMULERER OG SIER DET PÅ. DA ABSORBERES DET I MINNET FOR ALLTID.

“Hei lesere, våkn opp, våkn opp, han FOR opp til himmelen.Han for OPP til himmelen. Er dere MED? ER DERE MED?”  Ja da MASA, vi ER med, vi er ALLE med.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ingen kommentarer

Ingen kommentarer så langt.

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.Tilbakesporings-URL

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00