Proteus

september 29th, 2009

Mange hundre tusen mennesker ser med redsel frem til vinteren.De kan DU hjelpe!

av Eddie39   Lagret under: Uncategorized          

Ikke vær redd, du skal ikke “redde verden” eller noe slikt, bare bruke litt sunn fornuft når snøen kommer og fortau og veier blir glatte og vanskelige å gå på. For 10 år siden hadde jeg en alvorlig ryggoperasjon, måtte gå med to krykker i Oslo en hel vinter og en krykke de neste 6 måneder før jeg var “fri”. Da så jeg verden fra samme sted som titusener i Oslo og hundretusener i hele landet så det, som en utfordring bare å gå ut å handle. Oslo har øst og vest, men vestkanten i sentrum av Oslo er en veimessig forbannelse for enhver som har vanskelig for å gå når store snødynger kombineres med såpeglatt underlag. Alle som bor der vet hva jeg snakker om. På østkanten er det mer fornuftige mennesker som bor og gater og fortau er i bedre stand.

Jeg opplevde gleden av å få hjelp av mange hyggelige mennesker da jeg gikk min “dobbelkrykke” og “enkelkrykke” periode i Oslo. Spesiellt var dette fremtredende på vinteren og tidlig vår. Det viktigste var at de oppførte seg NATURLIG og ikke som om jeg var senil, de bare kom bort og spurte om jeg trengte litt hjelp. Den følelsen av å få en arm eller litt støtte å gå over på grønt eller å komme over svære snøhauger, var for de som gav det, bare en eller to minutter, en enkel handling. Men for meg og ALLE andre som vi ser i “syns-sirkelen” når vi er ute på vei til jobb eller bare er ute, er det blitt en selvfølge å hjelpe de jeg ser trenger hjelp. Jeg vet hva de føler, at de ikke vil være til bry, men jeg vet og hvordan jeg skal “ta situasjonen”, slik at det blir en naturlig ting å hjelpe dem de sekundene eller få minuttene de trenger DIN HJELP. De trenger den bare når du har dem i ditt “synsfelt”, da er du den “utvalgte” som skal få deres redsel for å falle til å forsvinne, fordi DU er der.

Jeg falt 5 ganger den vinteren, men på grunn av at jeg var meget forsiktig når jeg stavret meg rundt med to krykker, fikk jeg ingen skader, unntatt i min egen ergrelse over å ikke å kunne kontrollere egne bevegelser.

Det som kommer til å skje med meg denne vinteren er følgende: Ser jeg et menneske som har, eller vil få, vanskeligheter med å gå på snelagte eller glatte fortau eller veier, stopper jeg opp og venter litt. Kommer det noen andre, slapper jeg av og går videre. Er det ingen, går jeg frem til henne/han og sier “Hei, kom så skal jeg gi deg en hånd”, ikke hjelp men bare en hånd. Så smiler jeg litt og sier:”Dette ordner vi fint, ikke sant”?. Når “jobben” er gjordt, får jeg et smil og en takk før jeg går videre, bevisst på at jeg gir noe tilbake til alle de som hjalp MEG da jeg “trengte en hånd”. Om de er gamle, eller har krykker eller bare trenger en hånd, de som er i ditt synsfelt, er DINE utvalgte. Du trenger selvfølgelig ikke hjelpe dem, bare gå forbi, om du hører et dump og et skrik etterpå, kan du bare si;”stakkars person, falt han”? Mange gjør det og mange faller, fordi de som var “de utvalgte” gav blaffen i å gi en liten hånd til hjelp. Ingen kan klandre deg for det.

Men om vi alle kunne adoptere min ide, ville vi kunne bli gamle,eller bruke krykker en tid, uten å være redd for å falle når vi beveger oss på snødekte og såpeglatte fortau og veier om vinteren, fordi vi visste at en skare “engler” ville passe på dem og sende noen “utvalgte” mennesker for å “gi dem en liten hånd”.

Når så disse mennesker SELV engang vil trenge hjelp, vil denne syklus bare fortsette, og vi vil faktisk føle oss som litt gode medmennesker i vårt så altfor hektiske samfunn.

Test min teori ut i vinter. Når du selv har vanskeligheter å holde deg å beina, se deg litt omkring. Finner du ingen som trenger en hånd eller arm å holde i, vær glad. Ser du noen som trenger din hjelp, hjelp dem og bli extra glad. DA kan du fortsette på dagens gjøremål med et smil og litt ekstra energi. Du er blitt en “hjelper”!

Et par minutter i ny og ne kan være nok til å gi ditt liv en ny, forbedret mening. For deg og de du hjelper.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Du er heldig som “slapp unna” med bare en vinter på krykker. Det er mange – inkl. meg selv – som alltid har store problemer på vinterføre, og hadde jeg ikke hatt bil hadde jeg neppe kommet meg særlig mye ut på vinteren.
    Håper det blir mange som tenker som deg, i så fall skal til og med jeg våge meg ut på glatta.

    Det er synd det er så mange som vegrer seg for å tilby hjelp, men det er mulig vi som er litt (eller mye) handikappet har oss selv å takke. Vi er jo gjerne litt sta og vil helst klare oss selv.

    Fint innlegg, og er du i nærheten takker jeg gjerne ja til en hånd. :) )

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Comment av Modern_9 — september 29, 2009 @ 4:12 pm

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.Tilbakesporings-URL

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00